Tilgjengelighetserklæring – Hva er det?

Internett var tydeligvis ikke en flopp, men har for alvor kommet for å bli. Minibanker, billettautomater, nettbutikker og nettsider har blitt en del av hverdagen vår. Skal du bestille billetter, finne informasjon eller sende en søknad, har det blitt mer og mer vanlig at du gjør det gjennom en selvbetjeningsløsning.

Det stiller høye krav til aktørene som benytter seg av selvbetjente løsninger. For det er mange som syns det er vanskelig å bruke nettsider og automater. Derfor bør tjenester være utformet slik at alle kan bruke dem, uavhengig av funksjonsevne.

49 krav

Offentlig sektors nettsider skal per 2022 nå minstekravet på 35 kriterier (WCAG) for universell utforming av sine nettsider og apper som følge av EUs webdirektiv (WAD). Fra 1. februar 2023 kommer det 14 nye WCAG-kriterier, WCAG 2.1-standarden. Disse handler om synstolkning og kriterier med spesielt fokus på mobil. Fra 2023 skal man altså følge 49 kriterier i henhold til regelverket for Universell utforming av IKT.

Manglende tilgjengelighetserklæring kan føre til pålegg om retting og dagbøter. Virksomheter uten tilgjengelighetserklæring har i tillegg vesentlig større sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroller og tilsyn.

Det er den som har ansvar for virksomhetens nettløsning, som må sørge for at nettsiden og/eller appen de jobber med, følger kravene til universell utforming.

Relatert artikkel: UX, UI og UU - la oss bygge et hUUs

Formålet med tilgjengelighetserklæringen

Alle virksomheter i offentlig sektor må kartlegge nettsidens status og publisere en tilgjengelighetserklæring som skal ligge åpen for alle. Formålet med erklæringen er:

• At virksomheten blir oppmerksom på hvilke deler av nettsiden som ikke samsvarer med kravene, slik at de retter opp disse.
• Å gi brukeren en veiledning for hvordan de kan få informasjonen i et tilgjengelig format, dersom det mangler på nettsiden.
• Å være en kanal for tilbakemeldinger fra brukerne om eventuelle svakheter på nettsiden, og problemer og utfordringer brukerne møter på.

Tilgjengelighetserklæringen er først og fremst til for brukerne. Den skal vise i hvilken grad nettstedet eller appen er universelt utformet. Erklæringen gir informasjon om brudd på kravene, hvilke utfordringer det fører med seg, og forklaring til hvorfor virksomheten ikke følger regelverket.

Men tilgjengelighetserklæringen skal også sørge for at virksomheter setter seg inn i kravene, og har et bevisst forhold til om man følger regelverket eller ikke. Å sjekke status hjelper virksomheten å prioritere arbeid med universell utforming. Med tilbakemeldingsfunksjonen får virksomheten tilbakemeldinger fra brukerne om hvilke problemer og utfordringer de møter. Disse henvendelsene skal virksomheten svare på, og de skal bruke tilbakemeldingene til å forbedre universell utforming og øke etterleving av kravene.

Unødvendig ekstraarbeid, eller ...?

Syns du det virker som et unødvendig onde å måtte oppdatere nettsider for å møte de nye kravene?

Gevinsten du får av å tilby nettsteder og apper i henhold til regelverket om universell utforming er at du får et enda større nedslagsfelt og flere potensielle brukere. Dessuten får du i større grad mulighet til å tilby selvbetjeningsløsninger. Ved å lage en nettside med funksjonalitet som er nødvendig for noen, lager du i samme slengen en nettside som er god for alle.

Trenger du hjelp med å nå alle kriteriene for universell utforming på nettsiden din? Vi er et team av datadrevne eksperter som kan hjelpe deg med å gjøre nettsiden din UUtrolig bra.

Les mer om hvordan du går frem for å lage en tilgjengelighetserklæring på Uutilsynets nettsider.